Vitenskap eller myteformidling?
For de fleste mennesker utgjør disse darwinistiske ikonene vi har skrevet om selve beviset på darwinistisk evolusjonslære. Filosofiprofessor Thomas Nagel, professor i filosofi ved New York University me
ner den darwinistiske forståelsen av verden ikke holder mål. Han kaller den for "ideologisk teoris heroiske triumf over sunn fornuft".. Han mener det skyldes at nesten alle i vår sekulære kultur er blitt hjernevasket til å anse et reduktivt forskningsprogram som hellig, fordi man tror ingenting annet kan være vitenskap.
Men som vi har sett representerer evolusjonens ikoner i stedet en fordreid virkelighet av forskningsmaterialet. Tre av ikonene (evolusjons-stamtreet, fossile hester og menneskets opprinnelse) er legemliggjørelse av forestillinger som gir seg ut for å være nøytrale beskrivelser av naturen. To av ikonene (Haeckels fostre og bjørkemålerne) bygger på forfalskninger: Fosterbildene får virveldyrfostre til å se mer like ut enn de er i virkeligheten. Det er simpelten ikke sant at virveldyrfostre likner mest på hverandre på de tidsligste fosterstadier. Den firvingede bananfluen gir inntrykk av å være en mekanisme som kan fungere som evolusjonens råmateriale, men består av håpløst 'vingeskutt' insekt, en blindgate i kostbar forskningssammenheng.
De fleste biologer, -i likhet med mange andre, tror på darwinistisk evolusjon fordi det er hva de kan lese seg til i lærebøker. Gale framstillinger av virkeligheten har vært med å føre allmennheten på villspor. Biologer lider gjerne under "spesialisteffekten". Den går ut på at de ikke anser darwismen til å være en tilstrekkelig forklaring innenfor sitt fagfelt; i stedet går de ut fra at på andres kan forklare det de ikke vet noe om. Så for manges vedkommende gjelder at de tror på andre mer 'darwinist-dogmatiske' kollegaer enn dem selv. Hva så med de mest dogmatiske, fins det andre forklaringer her også?
Vi har nevnt lærebokforfatteren Douglas Futuyma (Evolutionary Biology 1998). Først etter å ha forhørt seg hos en utviklingsbiologi, hadde han fått kjennskap til Haeckels falskneri for 100 år siden. Verre er det med biologer som innrømmer at de har vært klar over falsknerier i mer enn 20 år, men like fullt holdt stilt med det (eks: Stephen Jay Gould). Han har på sin side anklaget lærebokforfattere for å over-popularisere og nyhetsmediene for å skape sensasjon om oppdagede falsknerier. Lærebokforfatter Bob Ritter brukte bevisst oppstilte bilder av bjørkemålere på trestammer. Han forsvarte sin handling med at han illustrerte et grunnleggende prinsipp. Så blir spørsmålet: 'er det i orden å illustrere et prinsipp en mener sant, med falsk dokumentasjon?' Noe av det samme gjelder for 'Bambiraptor', dinosauren som ble forsynt med fjær på bilde for å få den til å ligne en fugl, så begås det svindel. Slike spørsmål har potensielt alvorlige konsekvenser for biologer.
Om en foretar en sml. av den økning i nebbstørrelse som skjedde i tørkeperioder på Galapagos, så underslo National Academy of Sciences at størrelsen ble tilsvarende redusert når tørkeperioden var over. Om tilsvarende kunnskap ble holdt tilbake hos aksjemeglere, ville de havnet bak lås og slå relativt kjapt. Forskningsverdenen skal være på jakt etter sannheten, ikke fremme sin egen dogmatikk.
Dogmatiske darwinister går ut med en snever måte å drive vitenskap på, og erklærer den for å være den eneste rette. Kritikerne får derpå benevnelsen 'uvitenskapelige', og deres artikler avvises av ledende tidskrifter hvor redaksjonen domineres av nettopp dogmatiske darwinister. Etter 'kollegialt gjennomsyn' blir kritikerne jaget ut av det vitenskapelige fellesskap. Derved oppnår en å minke i betydelig grad de forskningsresultater som går mot darwinismen. Evt. drukner en dem i lite tilgjengelige publikasjoner, hvor bare de mest iherdige kan finne dem igjen. Både i USA og Vest-Europa har en langt på vei lykkes i å lage en monopollignende kontroll over forskningsmidler, fakultetsfasiliteter og kollegiale publikasjoner. Om noen våger bryte ut av konsensusen, blir det et voldsomt oppstyr og vedkommende mister oftest jobben (eks. William Dembski).
Holdningen en møter hos slike dogmatiske darwinister kan eksemplifiseres ved professor Jay Losey, valgt formann for Baylor universitets konsortium: "Hvis en avviser eller forkleiner evolusjonslæren, så stiller en spørsmålstegn ved hele den moderne vitenskaps grunnlag." I stedet for å forsvare akademisk frihet, prøver en knekke den. Ledere i NCSE (National Center for Science Education) står bak framstillinger av darwinistiske ikoner som faller nettopp i de feller vi har vist om deres ikoner her. Om noen prøver få alternative undervisningsmidler med inspirasjon fra Intelligent Design (ID), så nektes de dette. De støttes av ACLU, en organisasjon som skulle være opptatt av borgeres rettigheter, men synes mer interessert i å forsvare dogmatisk darwinismes privilegier. Også her i Norge går hundrevis av millioner skattepenger til darwinistisk basert forskning (Forskning og økonomi).
Det foreligger likevel en fare ved en folkelig oppstand mot det darwinistiske etablissement ved at en risikerer kaste barnet ut med badevannet. Det er ikke forskningen som sådan det er noe feil ved. Offentlig finansiert forskning av høy kvalitet er av stor betydning for framtiden til velferdssamfunnet. Om fusk og fordreininger innen biologien skulle bidra til redusert tillit til forskning generelt, ville det være en tragedie. Det er grunnen til at sannhetssøkende, framfor dogmatiske, biologer formentlig vil overta føringen og renske opp i eget hus. På det viset kan de også unngå at en dogmatikk erstattes av en annen. Nettopp å spille på frykten for religiøs fundamentalisme, har vært meget effektiv for at de kan beholde sitt monopol. Ironisk nok 'beskytter' disse mennesker vitenskapen fra en type dogmatikk ved å påtvinge den deres egen. Den beste måten å renske opp på ville være å reetablere biologisk vitenskap på empirisk forskning, som er dens opprinnelige sanne grunnlag.
Hva gir mening?
I 1973 uttalte neodarwinisten Theodosius Dobzhansky: "Intet innenfor biologien gir mening unntatt i lys av evolusjon." Dette har vært slagordet siden, for dogmatiske evolusjonister. For å rettferdiggjøre sine påstander bruker en typisk forskningsmateriale fra 
antibiotika -og penicillin-resistens, og mindre modifikasjoner innen artene. Som en konsekvens av dette hevdes at økonomisk avgjørende områder innenfor medisin og landbruk avhenger av deres innsats. For å behandle en infeksjon trengs ikke evolusjonsteori, men biokjemiske tester, for å avgjøre hvilke antibiotika som vil være best. Leger og landbruksfolk går gjerne pragmatisk til verks, og løser problemer etter som de oppstår. At en kan drive fram og forbedre avl på dyrs og planters egenskaper var kjent før Darwin. Vitenskap er ikke synonymt med darwinisme, som noen dogmatiske darwinister vil ha oss til å tro.
Det gjelder også innenfor biologien. Grunnlaget og basis-kunnskaper var der før Darwin innenfor embryologi, anatomi, fysiologi, paleontologi og genetikk. Den var beredt av forskere som ikke hadde hørt om Darwins evolusjonsteori, eller som var motstandere av den (som von Baer i embryologi). Så 
påstanden om at "Intet innenfor biologien gir mening unntatt i lys av evolusjon," er altså påviselig falsk! Ja, faktisk kan den være en bedre biolog som avviser en slik påstand enn den som ukritisk godtar den. Naturvitenskapens største dyd er at den holder seg til forskningsmaterialet, får vi vite. Den som begynner med en forut-fattet idé , og ubevisst eller bevisst bøyer forskningsmaterialet i retning av det dyrker noe motsatt av forskning. Det er nettopp det Dobzhanskys maksime oppfordrer folk til å gjøre.
I stedet for å indoktrinere de studerende ved hjelp av evolusjonens ikoner, burde en bruke evolusjonens ikoner til å undervise unge i hvordan teorier kan korrigeres i lys av forskningsmateriale. I stedet for som nå å undervise dem i logiske sirkelargumenter og vedtatte 'sannheter'. Når naturvitenskapen er best søker den sannheten eller den best mulige forklaring, uansett hva for konklusjoner en måtte komme til. For en sann forsker gir biologien kun mening sett i lys av det empiriske forskningsmaterialet!
Redigert av Asbjørn E. Lund